20.02.08 Tilpasset opplæring

I dag har vi hatt om tilpasset opplæring og foreleseren heter Roald Jensen. Dette er den eneste forelesningen han har om tilpasset opplæring. Han har altså bare en forelesning i året. Ellers jobber han mye med vurdering, spesialpedagogikk og veiledning til skoler om hvordan de skal håndtere problemene.

Diskusjonen om tilpasset opplæring er stadig noe som pågår. Grovt sagt dreier den seg om to hovedretninger. Den første er den smale individualistiske forståelsen som handler om at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelte elev. Det settes et sterkt fokus på individet og lite fokus på fellesskapet. Tradisjonen innenfor spesialpedagogisk læring legger stor vekt på å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Foreldre har denne individualistiske forståelsen for sine unger, de vet at elevene har krav på opplæring etter deres forutsetninger og forventer at skolen legger til rette for en tilpasset opplæring.

Den andre retningen/varianten er at tilpasset opplæring beskriver noe om kvaliteter som bør være til stede i skolen. Det ser ut til at de fleste har samlet seg om at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Den individualistiske utviklingen vil gjøre at hver enkelt elev blir opptatt av seg selv og sin egen læring. Lærerne er opptatte av hva man skal gjøre som lærer og de er ofte mer opptatte av hva de skal gjøre framfor hvordan elevene skal lære. En fin måte å starte dagen på kan være å begynne med å si ”I dag skal vi lære om…” istedenfor ”i dag skal vi gjøre…”. I et skjema som Roald Jensen viser oss står det: Hva fremmer læring for elevene? Jo, nemlig at den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger. Og hva skal lærerne gjøre? Ta i bruk metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling. Utfordringen blir hvordan man får den enkelte elev til å lære de ulike fagene. Jensen mener at det begrepet ”tilpasset opplæring” burde vært avviklet og heller fokusert på hvordan man kan fremme læring hos alle elevene. Den viktigste oppgaven som lærer er nettopp å legge til rette for at alle elevene skal lære. Er det viktig at elevene lærer mer eller lærer bedre? Forskning sier at læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfellesskap er skolens oppgave og at det fremmer læring for elevene.

Å lære fag er en del av allmenndannelsen i skolen. Mange mener at det er for mye innhold i skolen i følge læreplanen i forhold til hvor mye tid man har til disposisjon. Lærere kan ofte si at de ikke har tid til en grundig gjennomgang av stoff fordi de har så mye de skal gjennom. Når elevene ikke blir satt inn i stoffet, skjer en overflatelæring. Det fester seg ikke ordentlig. Arbeidsplaner er også et dilemma fordi det ikke noe klart definert begrep. Ikke alle elever er i stand til å ta ansvar for eget arbeid. Hvis elevene skal ta ansvar for egen læring, hva er det lærerens oppgave? Elevens læring er lærerens ansvar. Det ansvaret kan bare gå til et visst punkt: Det ansvaret er å legge til rette så godt det lar seg gjøre for alle elever så godt som mulig ut i fra hvilke forutsetninger de har. Elevene må også ta ansvar ved å yte en egen innsats, hvis ikke blir læring vanskelig.

Når det gjelder mestringsnivå inndelt i grupper så er det viktig som lærer å ikke senke forventingene alt for mye og forvente for lite av de svakeste slik at det hindrer læring og utfordringer. Likevel er det viktig å differensiere, men også viktig å ivareta variasjoner i de ulike fagene. Dessverre er det ofte slik at elever velger minste motstands vei, og det er ikke et mål. Et annet viktig spørsmål er hva du skal gjøre som lærer når en elev svarer feil. Det går an å utnytte et feil svar til å bli læring og det er en naturlig del av læringsprosessen. Ved å se på reaksjonen til en lærer når en elev svarer feil vil man kunne se til en viss grad om læreren er prestasjonsfokusert eller læringsfokusert.

Det er også, i følge Jensen temmelig umulig å differensiere elever og lærere inn i bestemte læringsstiler, men man har ofte mer av noen læringsstiler enn de andre. Vi har ikke noe dokumentasjon på at det gir økt læring, men det har antakeligvis noe for seg, hevder Jensen. Han er også usikker på hvor mye man skal variere undervisningen, litt variasjon skal det være, men hvor mye er usikkert. Noen liker et fast arbeidsopplegg. Gjentakelser er viktig for at elevene skal lære, og det er noe vi som lærere ikke må være redde for å bruke. Det er også viktig som lærer er å gi en vurdering til elevene etter læringsarbeidet om hvordan elevene har klart seg, jobbet, må jobbe mer med osv. Til slutt vil jeg stille spørsmålet hvorfor det er viktig at vi mennesker skal lære? Jo, fordi læring er det beste redskapet vi til en hver tid kan ta med oss her i livet, og det er noe vi trenger for å utvikle oss i sosialt fellesskap.

13.02.08 Mobbing

Referat Ped 102. Tema: mobbing

Dagen begynte med et foredrag av Terje Forsberg. Han hadde en ganske utrolig historie å fortelle fra sin svært vonde barndom. Gjennom hele oppveksten ble han utsatt for mobbing og vold både i hjemme og på skolen. Han opplevde å bli sviktet av alle rundt ham og som han sier selv ”jeg var som en katt som ingen eide og ingen brydde seg om”. I 4 klasse ble han stemplet som evneveik av skolen fordi han ikke kunne lese eller skrive. Flere år senere ble han testet på nytt og det viste det seg at han ikke var evneveik likevel. Det var bare forferdelig vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid når verden rundt han falt sammen, og han ble så plaget at han hadde problemer med å konsentrere seg. Foredraget hans var ærlig og troverdig og satt både lærerrollen, foreldrerollen og samfunnsrollen i perspektiv. Han hadde en alkoholisert far som slo han og resten av familien og de flyttet mye gjennom oppveksten hans. Deler av livet bodde de i et fjøs og holdt på å fryse i hjel. Både foreldrene og samfunnet ellers sviktet han totalt og han levde også et tøft liv som ungdom, hvor han ofte havnet i slosskamp og kom borti rus og alkohol. Som 20 åring kunne han enda verken lese eller skrive. I 2001 gikk Forsberg til sak mot skoleverket og fikk billighetserstatning av staten. Det var også en annen hendelse som var med på å forandre livet hans, og det var et møte med Jesus. 20 år gammel gikk han gjennom en skog, og plutselig opplevde han en harmoni som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet. Dette var første gang han opplevde virkelig kjærlighet, og han fikk øynene opp for Bibelen. I ca et år murte han seg inne og leste i Bibelen og lærte seg selv å skrive og lese. Det andre mennesker hadde brukt 7 år på å lære, lærte altså Forsberg på et år. Videre gikk det oppover for hans del. Han tok diverse eksamener, startet opp et malerfirma og jobber i dag som lærervikar med et spesielt blikk for mobbeoffre.

Historien hans var både gripende og trist på samme tid, og understreker virkelig hvor viktig det er som lærer å ta tak i problemene som oppstår. Av for eksempel 24 elever kan det være 3 elever som sliter og trenger hjelp. Det er da uhyre viktig som lærer å tenke at mens de andre elevene stort sett trenger undervisning, så er det de tre sistnevnte som man bør konsentrere seg med å jobbe med. For det er de som har et stort behov for hjelp og støtte fra læreren. Hvis man som lærer møter på en liten ”Terje” som kan være tøff i språket og oppførsel og som kommer med slitte og møkkete klær, så bør en stoppe opp og tenke seg om to ganger. Det er da nødvendig å stille seg selv spørsmålene: Hva kan være grunnen til at denne eleven opptrer på denne måten? Og på hvilken måte kan vi som lærere gripe inn i situasjonen?        

Mobbing er et betydelig problem i skolen, og noe vi som lærere må lære oss å ta tak i. En undersøkelse tatt i 2006 viser at nesten en av fire unger blir mobbet. Over 20 % av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. Det er mye mobbing som finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til eller gjør noe med det. Svært mange elever svarer også at læreren sjelden eller aldri passer på. Dan Olweus har denne definisjonen på mobbing: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” Videre beskriver definisjonen på negative handlinger slik: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag- omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling.” Hva slags handlinger som blir tatt i bruk i mobbing kan variere. Mobbing kan skje verbalt ved at det er ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen. Hvis mobbing blir fysisk går det mer på slag, sparking, skubbing, kniping eller å holde fast mot mobbeofferets vilje. Det går også an å mobbe ved hjelp av kroppsspråk og det er den mest usynlige formen for mobbing. Mobbing blir da mer skjult og går med på utfrysning, vende ryggen til, skjære grimaser og utestenge noen fra fellesskapet. I de senere årene har også digital mobbing blitt et aktuelt problem. Den nye teknologien vår åpner for programmer som barn og ungdom bruker. Som for eksempel msn, facebook og andre sider hvor man kan skrive til hverandre over nettet. Det finnes også noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elever med på mobbing. For eksempel kan mobberne oppleve å få høyere status ved å trampe på andre, og dermed opphøye seg selv på andres bekostning. Diverse kampanjer om forebygging av mobbing er satt i gang på forskjellige skoler, og jeg mener det er viktig som lærer å ikke gi seg og prøve å hjelpe enkelteleven så godt man kan.