I dag har vi hatt om tilpasset opplæring og foreleseren heter Roald Jensen. Dette er den eneste forelesningen han har om tilpasset opplæring. Han har altså bare en forelesning i året. Ellers jobber han mye med vurdering, spesialpedagogikk og veiledning til skoler om hvordan de skal håndtere problemene.
Diskusjonen om tilpasset opplæring er stadig noe som pågår. Grovt sagt dreier den seg om to hovedretninger. Den første er den smale individualistiske forståelsen som handler om at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelte elev. Det settes et sterkt fokus på individet og lite fokus på fellesskapet. Tradisjonen innenfor spesialpedagogisk læring legger stor vekt på å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Foreldre har denne individualistiske forståelsen for sine unger, de vet at elevene har krav på opplæring etter deres forutsetninger og forventer at skolen legger til rette for en tilpasset opplæring.
Den andre retningen/varianten er at tilpasset opplæring beskriver noe om kvaliteter som bør være til stede i skolen. Det ser ut til at de fleste har samlet seg om at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Den individualistiske utviklingen vil gjøre at hver enkelt elev blir opptatt av seg selv og sin egen læring. Lærerne er opptatte av hva man skal gjøre som lærer og de er ofte mer opptatte av hva de skal gjøre framfor hvordan elevene skal lære. En fin måte å starte dagen på kan være å begynne med å si ”I dag skal vi lære om…” istedenfor ”i dag skal vi gjøre…”. I et skjema som Roald Jensen viser oss står det: Hva fremmer læring for elevene? Jo, nemlig at den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger. Og hva skal lærerne gjøre? Ta i bruk metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling. Utfordringen blir hvordan man får den enkelte elev til å lære de ulike fagene. Jensen mener at det begrepet ”tilpasset opplæring” burde vært avviklet og heller fokusert på hvordan man kan fremme læring hos alle elevene. Den viktigste oppgaven som lærer er nettopp å legge til rette for at alle elevene skal lære. Er det viktig at elevene lærer mer eller lærer bedre? Forskning sier at læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfellesskap er skolens oppgave og at det fremmer læring for elevene.
Å lære fag er en del av allmenndannelsen i skolen. Mange mener at det er for mye innhold i skolen i følge læreplanen i forhold til hvor mye tid man har til disposisjon. Lærere kan ofte si at de ikke har tid til en grundig gjennomgang av stoff fordi de har så mye de skal gjennom. Når elevene ikke blir satt inn i stoffet, skjer en overflatelæring. Det fester seg ikke ordentlig. Arbeidsplaner er også et dilemma fordi det ikke noe klart definert begrep. Ikke alle elever er i stand til å ta ansvar for eget arbeid. Hvis elevene skal ta ansvar for egen læring, hva er det lærerens oppgave? Elevens læring er lærerens ansvar. Det ansvaret kan bare gå til et visst punkt: Det ansvaret er å legge til rette så godt det lar seg gjøre for alle elever så godt som mulig ut i fra hvilke forutsetninger de har. Elevene må også ta ansvar ved å yte en egen innsats, hvis ikke blir læring vanskelig.
Når det gjelder mestringsnivå inndelt i grupper så er det viktig som lærer å ikke senke forventingene alt for mye og forvente for lite av de svakeste slik at det hindrer læring og utfordringer. Likevel er det viktig å differensiere, men også viktig å ivareta variasjoner i de ulike fagene. Dessverre er det ofte slik at elever velger minste motstands vei, og det er ikke et mål. Et annet viktig spørsmål er hva du skal gjøre som lærer når en elev svarer feil. Det går an å utnytte et feil svar til å bli læring og det er en naturlig del av læringsprosessen. Ved å se på reaksjonen til en lærer når en elev svarer feil vil man kunne se til en viss grad om læreren er prestasjonsfokusert eller læringsfokusert.
Det er også, i følge Jensen temmelig umulig å differensiere elever og lærere inn i bestemte læringsstiler, men man har ofte mer av noen læringsstiler enn de andre. Vi har ikke noe dokumentasjon på at det gir økt læring, men det har antakeligvis noe for seg, hevder Jensen. Han er også usikker på hvor mye man skal variere undervisningen, litt variasjon skal det være, men hvor mye er usikkert. Noen liker et fast arbeidsopplegg. Gjentakelser er viktig for at elevene skal lære, og det er noe vi som lærere ikke må være redde for å bruke. Det er også viktig som lærer er å gi en vurdering til elevene etter læringsarbeidet om hvordan elevene har klart seg, jobbet, må jobbe mer med osv. Til slutt vil jeg stille spørsmålet hvorfor det er viktig at vi mennesker skal lære? Jo, fordi læring er det beste redskapet vi til en hver tid kan ta med oss her i livet, og det er noe vi trenger for å utvikle oss i sosialt fellesskap.
