Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

I dag har temaet vært den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser. Foredragsholderen Tormod Jørgensen har spesialisert seg på autisme og seksualitet. Han er også rådgiver i PPT. I hans foredrag for oss la han vekt på ADHD og autismeforstyrrelser.

En hver elev har rett på tilpasset opplæring etter sine evner og forutsetninger. Jørgensen begynte å fortelle et eksempel om en vanskelig gutt som ikke ville gjøre som læreren sa og nektet å sette seg i ringen sammen med de andre barna. Han ville heller løpe rundt og krevde masse oppmerksomhet. Da starter det en bekymring hos lærerne. Hvordan fange oppmerksomheten til denne gutten og få han til å høre etter? Det første man gjør av seg selv er å forsøke å skape en nærhet til barnet og komme tett innpå. Det er alltid en fornuftig strategi for å få en person til å gjøre det man ønsker. Alt går altså ikke på avstandsinstruksjoner. Når noen har diagnosen ADHD har de en koblingsfeil inne i hjernen. Hjernen er organer som holder styr på alle sanseinntrykkene våre og har en enorm kapasitet på å ta til seg og filtrere bort det som ikke er så viktig. Det er ingen evnemessige svakheter hos en med ADHD, altså ingen kognitive problemer. En med autisme har derimot kognitive problemer og det kan for eksempel ta lang tid å lære at rød mann betyr stopp, mens en med ADHD lærer det med en gang.

Hva kan man gjøre hvis man møter en elev som ikke vil høre? Da er det lurt å prøve å beskrive den atferd som eleven viste og de hendelser som skjedde. Det er viktig med gode samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for. Først starter man med Nivå 1 der det foregår drøfting av eventuelle bekymringer for elever, og dermed diskuteres det hva som nå skal gjøres. Man legger fram en beskrivelse av utfordringer basert på observasjon og kartlegging. Et meldeskjema til ressursteam fylles ut. Etter å ha gjennomgått nivå 1, går man videre over til nivå 2 for å finne ut hva som skal gjøres videre med eleven man er bekymret for. Da foregår en refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag for å hjelpe eleven videre. Deretter blir det en fordeling av oppgaver og ansvar om videre kartlegging og observasjon, evaluering av allerede igangsatte tiltak, målsetting og nye tiltak, veiledning til kontaktlærer/ team, elevsamtaler, foreldresamarbeid og eventuell henvisning til PPT.

De som samarbeider når det oppstår en bekymring av en elev er ressursteamet, altså lærerne, hjelpelærerne osv, representanter fra ledelsen, spes. Ped. Koordinator,sosiallærer og eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning. Hvis man skal henvise til PPT i Fredrikstad så fylles et henvisningsskjema ut på bakgrunn av hva som er kommet fram i drøftingsmøte. Det PPT gjør videre er å foreta en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. I tillegg til dette blir det foreldresamtaler og videre observasjon. PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m. Etter dette fortsetter henvisningsrutinene med et tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning. Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisnings etter Opplæringslovens § 5.1 i samarbeid med skolen. Deretter utarbeider skolen en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven og PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av melding om behov og IOP. Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT, mens BUP stiller diagnosen.

En som får stilt diagnosen ADHD har ofte symptomer som at de er uoppmerksomme, overser detaljer og slurvefeil, vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver, unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver og blir lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser. De kan også vise en atferd som går på hyperaktivitet eller veldig høy impulsivitet. Ser man mange av disse symptomene hos en elev er det grunn til bekymring. I lærerrollen er det viktige å være oppmerksom på sine holdninger og leveregler i arbeidet med elever med ADHD. Det er viktig å skape klarhet, oversikt og struktur og ha en oppdatert kunnskap om ADHD. Videre bør man ha en godt forberedt- plan A, plan B og ikke glemme å ha tro på eleven. Videre bør man organisere nødvendig faglig samarbeid, sørge for administrativ støtte og styrke elevens selvbilde. Det er også godt å kunne skape et nært samarbeid mellom hjem og skole. Hvis eleven får for mange lærere og voksne og å forholde seg til kan det skape forvirring og utrygghet. Det er derfor viktig at eleven har få voksenpersoner å forholde seg til og at de tar seg tid til samråding og samarbeid.  

Elever som får stilt diagnosen autisme kan faktisk være overbegavet og IQ kan være 150. På den annen side er det ofte kontaktforstyrret eller kontaktsvak og sliter med det sosiale samspillet til andre elever. De er også språkforstyrret og kan ha sent språk. Foredragsholderen avsluttet med å si at det han nå først og fremst hadde formidlet til oss gikk mest på individsiden. Det er viktig å huske på at det ikke holder å skylde på en diagnose, men at man også må fokusere på tiltak for det.

11.03.08 Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid

I dag har temaet vært den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Foredragsleser var Asbjørg Bekkevold fra PP tjenesten. Hun startet med å fortelle om sin egen sønn, som heter Theodor og er 11 år gammel. Da Theodor var liten baby så fikk foreldrene beskjed om at han ville komme til å utvikle en alvorlig grad av cerebral parese. Det ble en tøff hverdag og mye ut og inn av forskjellige hjelpestasjoner. Livet ble veldig annerledes. De fikk tidlig vite at fysioterapi var veldig viktig, og i tillegg til fysioterapi skulle de gå til både psykolog, fastlege, sykepleier, ortoped og mange andre og det ble etter hvert veldig mange å ha avtale med. I alt var det elleve avtaler og det er det også den dag i dag. Theodor begynte å utvikle talespråk ganske tidlig, og det har på mange måter vært en styrke for dem alle. Han fikk på den måten uttrykt hva han følte og hva han hadde lyst til i forskjellige situasjoner.

I tillegg til at barnet trenger behandling er det også viktig å tenke på hva som er viktig for barnet. Har han noen sjanse til å få venner og delta i fellesskapet? Ved å sette alt fokus på terapi, behandling og trening, så må noe også bortprioriteres. Da kan det lett gå utover det sosiale fordi de forskjellige behandlingene tar så mye tid og krefter. Foreldrene bestemte derfor at barnet ikke skulle være for mye på trening og fysioterapi, men også få være mer delaktig i fellesskapet med andre barn. Livskvalitet, verdier, holdninger ble et annet alternativ som de valgte. For at barn med spesielle forutsetninger skal få oppleve å være en del av leken er det også viktig at andre barn lærer hvordan de kan delta i lek med barn som har annerledes behov enn dem selv. For eksempel når noen barn hoppet på en trampoline, så fikk Theodor sitte i midten, mens de andre hoppet og danset rundt han. Dette ble en unik opplevelse for gutten, og han følte at han deltok i leken.

Foreldrene til Theodor ønsket en normalisering så langt det lot seg gjøre og interesseområder for barnet er meget viktig. Theodor utviklet etter hvert en sterk interesse for sport. Han er glad i både fotball og ishockey, og er på alle kampene til FFK hvor han er med i plankehaugen. Da er han en deltaker på lik linje med andre om en felles aktivitet. Selv om Theodor aldri kommer til å lære seg å lese på grunn av hans visuelle problemer, så husker han utrolig godt og kan alle navn på fotballspillerne og tallene på tippeligaen. De andre er ivrige etter å spørre han om dette, og møter han på skolen når han kommer i taxien.

Når Theodor skriver på skolen, så er det en annen elev som skriver for han. En leser for han, deretter  dikterer Theodor en annen som skal skrive. Alle parter har på denne måten utbytte av ordningen, så det ikke blir det skjevt fordelt. Dette er fin metode for å inkludere alle i skolehverdagen. Ved lekser så får Theodor høre lesing på minidisk og etterpå blir han hørt i leksa og får spørsmål til teksten. Theodor har selv hevdet at han trives veldig godt på skolen og opplever at andre barn vil være venn med han. Han får være med på deltakelse i klassen, får rekke opp handa og svare på spørsmål. Theodor sier at han elsker å være ute i friminuttene, og han sier ”fort, fort” så han får mulighet til å være med i leken. Hans drøm for fremtiden er å bli fotballkommentator eller kanskje forfatter. I sin vurdering av skolehverdagen trekker han altså fram mye han synes er positivt med skolen hans og ellers i livet sitt.

Det er ventet at PP tjenesten er den viktigste ressursen i forhold til barnehage og skole. I opplæringsloven i paragraf 5 og 6 er det definert hva PP tjenesten skal gjøre. Det står blant annet at PP tjenesten bare skal bistå, mens skolen fortsatt har ansvaret. De har ca 10 saker i uka, og totalt 380 i året. Hvis et barn ser ut til å trenge hjelp så deles det inn i forskjellige nivåer, der nivå 1 varierer om PP-kontakt er tilstede eller om det er internmøte. I nivå 2 foregår det et tverrfaglig samarbeid med barnevern, helsesøster, PP tjenesten og sosialtjenesten, politi og barnevernsvakta. 3-nivå antas at barnet trenger hjelp fra to eller flere kommunale instanser. Hvis det er mistanke om diagnose må saken videre til neste nivå. Dette tar sosialhelsetjenesten seg av, PP tjenesten har ingen myndighet til å stille diagnose. Jeg synes dette var et interessant foredrag og det er nyttig for oss som skal bli lærere at vi får et innblikk i hvordan vi kan inkludere alle i skolen.

05.03.08 Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

I dag har temaet vært dysleksi i et inkluderingsperspektiv og foredragsleseren var Marianne Grønner fra dysleksiforbundet. Definisjonen på dysleksi er: “Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.” Dysleksi er en fonologisk vanske hvor man da får problemer med lydsiden av språket, og det å knytte lyd til tegn. Dyslektikere kan være kjempe smarte eller veldig dumme. Dysleksi har derfor ingen påvirkning på intelligensen hos et menneske. Mange lærere kan gå i den fella at de stiller for lave krav til dyslektikere, når de egentlig burde ha flere utfordringer. Hvis foreldre tar kontakt og spør om hvorfor barnet får alt for lette oppgaver, kan lærerne ofte svare at eleven ligger på samme nivå som de andre, klarer seg fint og er veldig snill og grei. Det er også viktig å tenke på at dersom flinke barn ikke får den hjelpen de trenger, så kan det berøre hele skolegangen deres.  

Det er ikke alltid så lett å skille mellom barn med dysleksi og barn som har generelle lærevansker. Hvis man skal stille en dysleksi diagnose, holder det ikke bare å ta utgangspunkt i en intelligenstest for eksempel. Dysleksi har noe å gjøre med leseferdighetene å gjøre og det kan derfor være vanskelig å finne ut før barnet har lært seg å lese. Karakteristiske vansker for elever med dysleksi kan være at de ikke har et så godt arbeidsminne og kan ofte få problemer med å huske og gjenkjenne ting i forhold til de elevene som ikke har dysleksi. Hvis ting går for fort, kan det bli vanskelig for dyslektikere å henge med. Gir man som lærer seks beskjeder på en gang, er det ikke alle som har kapasitet til å ta inn minne. Andre vanlige vansker er at håndskriften kan være ganske uleselig og de kan slite med finmotorikken. Det er også ofte en sammenheng med klumsete barn og lese og skriving. Dersom et barn er dårlig til å lese og skrive kan vedkommende også i noen tilfeller slite i gym. Det er faktisk flere som har denne sammenhengen enn de som ikke har det. Selvsagt betyr det ikke at hvis man har dysleksi så har man også grovmotoriske vansker, men samgangen forekommer ofte. Det er derimot ikke så vanlig med helt rene dyslektikere.

Dyslektikere kan også ha problemer med å forstå språk. De kan ha dårlig ordforråd og synes det er vanskelig med sammensetninger av ord. Det er også ofte en samgang med andre vansker, som for eksempel spesifikke språkvansker. Da forstår barn språk sent og har problemer med å forstå hva man snakker om. 9 av 10 av disse barna har dysleksi og det er derfor et stort sammenfall mellom de to diagnosegruppene. Videre kan barn få både ADHD og dysleksi og det kan da være vanskelig å avgjøre om skrivevanskene kommer på grunn av ADHD diagnosen eller andre ting. Det er også mange for tidlig fødte barn som får diagnosen dysleksi. Et barn som ikke får hjelp kan i tillegg få andre vansker som lav selvtillit, angst og depresjoner. Det er derfor utrolig viktig å se alle elevene og hjelpe de som har behov for det så godt man kan. I en del sammenhenger hvor barnet blir brutt ned og får lav selvtillit, blir de også ofte ofre for mobbing. For at en barn skal oppleve å få motivasjon er det viktig med god selvtillit og ha forventninger om at de skal få til noe. Barnet trenger også trygghet og støtte i læringsprosessen.

For å klare å motivere elevene på en positiv måte er det viktig å gi dem verktøy som gjør at de får kontroll over læringssituasjonen. For noen kan det også være helt avgjørende å få stilt en diagnose. På den måten ”tilgir” de seg selv nå som de vet grunnen til problemene og at de ikke er dumme likevel. Det er også viktig at lærerne ikke går i den fella og si ”jeg hører at du har dysleksi”. Å ha dysleksi er bare en liten del av personligheten og er rett og slett en annen måte å lære på.   

Dysleksiforbundet startet prosjektet ”Dysleksivennlig skole” med et ønske om å dreie fokus fra hva som er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Noen kriterier som er viktig å ha for en ”dysleksivennlig skole” er blant annet at skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker, det må utarbeides individuelle tilpassete planer for elevene og at skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lesker. Elevenes leseferdigheter bør kartlegges en gang i året. Å få til en bra tilpasset ordning har mye med skoleledelse og holdninger å gjøre. Går man med den tro at man skal sende elever til PPT tjenesten, få en diagnose og så overlate alt ansvaret til spesiallærere, gjør man det ikke helt riktig. Det er nødvendig å tilpasse undervisningen i klasserommet selv også. En fin ting å gjøre er å starte timen tidlig med å fortelle hva som skal skje og hvordan det skal jobbes. Barn med konsentrasjonsvansker eller dysleksi trenger et stillas for å henge med eller for å komme på sporet av hva som skal skje. Dette skaper trygghet og ramme for hvordan ting skal foregå og er hensiktsmessig for alle elever. Man bør som lærer heller ikke være redd for å gjenta viktige utsagn og forklare ting på flere måter, så man er sikker på at alle har fått det med seg.  Bruk av PC kan også være godt for barna, da de får pene arbeider, finmotorikk, retteprogram og skrivekontroll.