I dag har temaet vært dysleksi i et inkluderingsperspektiv og foredragsleseren var Marianne Grønner fra dysleksiforbundet. Definisjonen på dysleksi er: “Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.” Dysleksi er en fonologisk vanske hvor man da får problemer med lydsiden av språket, og det å knytte lyd til tegn. Dyslektikere kan være kjempe smarte eller veldig dumme. Dysleksi har derfor ingen påvirkning på intelligensen hos et menneske. Mange lærere kan gå i den fella at de stiller for lave krav til dyslektikere, når de egentlig burde ha flere utfordringer. Hvis foreldre tar kontakt og spør om hvorfor barnet får alt for lette oppgaver, kan lærerne ofte svare at eleven ligger på samme nivå som de andre, klarer seg fint og er veldig snill og grei. Det er også viktig å tenke på at dersom flinke barn ikke får den hjelpen de trenger, så kan det berøre hele skolegangen deres.
Det er ikke alltid så lett å skille mellom barn med dysleksi og barn som har generelle lærevansker. Hvis man skal stille en dysleksi diagnose, holder det ikke bare å ta utgangspunkt i en intelligenstest for eksempel. Dysleksi har noe å gjøre med leseferdighetene å gjøre og det kan derfor være vanskelig å finne ut før barnet har lært seg å lese. Karakteristiske vansker for elever med dysleksi kan være at de ikke har et så godt arbeidsminne og kan ofte få problemer med å huske og gjenkjenne ting i forhold til de elevene som ikke har dysleksi. Hvis ting går for fort, kan det bli vanskelig for dyslektikere å henge med. Gir man som lærer seks beskjeder på en gang, er det ikke alle som har kapasitet til å ta inn minne. Andre vanlige vansker er at håndskriften kan være ganske uleselig og de kan slite med finmotorikken. Det er også ofte en sammenheng med klumsete barn og lese og skriving. Dersom et barn er dårlig til å lese og skrive kan vedkommende også i noen tilfeller slite i gym. Det er faktisk flere som har denne sammenhengen enn de som ikke har det. Selvsagt betyr det ikke at hvis man har dysleksi så har man også grovmotoriske vansker, men samgangen forekommer ofte. Det er derimot ikke så vanlig med helt rene dyslektikere.
Dyslektikere kan også ha problemer med å forstå språk. De kan ha dårlig ordforråd og synes det er vanskelig med sammensetninger av ord. Det er også ofte en samgang med andre vansker, som for eksempel spesifikke språkvansker. Da forstår barn språk sent og har problemer med å forstå hva man snakker om. 9 av 10 av disse barna har dysleksi og det er derfor et stort sammenfall mellom de to diagnosegruppene. Videre kan barn få både ADHD og dysleksi og det kan da være vanskelig å avgjøre om skrivevanskene kommer på grunn av ADHD diagnosen eller andre ting. Det er også mange for tidlig fødte barn som får diagnosen dysleksi. Et barn som ikke får hjelp kan i tillegg få andre vansker som lav selvtillit, angst og depresjoner. Det er derfor utrolig viktig å se alle elevene og hjelpe de som har behov for det så godt man kan. I en del sammenhenger hvor barnet blir brutt ned og får lav selvtillit, blir de også ofte ofre for mobbing. For at en barn skal oppleve å få motivasjon er det viktig med god selvtillit og ha forventninger om at de skal få til noe. Barnet trenger også trygghet og støtte i læringsprosessen.
For å klare å motivere elevene på en positiv måte er det viktig å gi dem verktøy som gjør at de får kontroll over læringssituasjonen. For noen kan det også være helt avgjørende å få stilt en diagnose. På den måten ”tilgir” de seg selv nå som de vet grunnen til problemene og at de ikke er dumme likevel. Det er også viktig at lærerne ikke går i den fella og si ”jeg hører at du har dysleksi”. Å ha dysleksi er bare en liten del av personligheten og er rett og slett en annen måte å lære på.
Dysleksiforbundet startet prosjektet ”Dysleksivennlig skole” med et ønske om å dreie fokus fra hva som er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Noen kriterier som er viktig å ha for en ”dysleksivennlig skole” er blant annet at skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker, det må utarbeides individuelle tilpassete planer for elevene og at skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lesker. Elevenes leseferdigheter bør kartlegges en gang i året. Å få til en bra tilpasset ordning har mye med skoleledelse og holdninger å gjøre. Går man med den tro at man skal sende elever til PPT tjenesten, få en diagnose og så overlate alt ansvaret til spesiallærere, gjør man det ikke helt riktig. Det er nødvendig å tilpasse undervisningen i klasserommet selv også. En fin ting å gjøre er å starte timen tidlig med å fortelle hva som skal skje og hvordan det skal jobbes. Barn med konsentrasjonsvansker eller dysleksi trenger et stillas for å henge med eller for å komme på sporet av hva som skal skje. Dette skaper trygghet og ramme for hvordan ting skal foregå og er hensiktsmessig for alle elever. Man bør som lærer heller ikke være redd for å gjenta viktige utsagn og forklare ting på flere måter, så man er sikker på at alle har fått det med seg. Bruk av PC kan også være godt for barna, da de får pene arbeider, finmotorikk, retteprogram og skrivekontroll.
