10.04.08 Den flerkulturelle skolen

 

I dag har temaet vært Den flerkulturelle skolen og foreleseren var Kari Spernes. Hun begynte med å fortelle om strategiplanen som har som mål å sørge for likeverdig opplæring i praksis. Det er en strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007- 2009. Planen har fem hovedmål:

·         Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

·         Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

·         Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

·         Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

·         Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

En flerkulturell skole

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes- deres forskjellighet – i fellesskapet. Kunnskapsdepartementet sier at det er normalt å være forskjellig. Man skal ikke vente på at de flerkulturelle elevene til slutt blir omtrent helt norske, men fellesskapet skal ha rom for at man er ulike. En skole med halvpraten flerkulturelle trenger derfor ikke å være flerkulturell, hvis man ikke legger vekt på nettopp dette.

Til å begynne med fantes det mange argumenter mot innvandring i Norge. Blant annet så mente noen at vi måtte ta hensyn til konkurranseargumenter, utenrikspolitiske argumenter, integreringsproblemer og at innvandrerne utgjorde en trussel mot det norske samfunn. Etter hvert ble det skiftende innstillinger til innvandring: I 1969 kom denne stortingsmeldingen: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge… Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette”. (St.meld. 45, 1968-69 s. 64) Norge hadde behov for arbeidskraft og det kom mennesker fra Pakistan og Tyrkia først og fremst fordi vi trengte arbeidskraft. Dette er den historiske bakgrunnen. Definisjonen på om man er innvandrer er slik: Du er innvandrer hvis begge foreldrene er født i utlandet. Hvis en av dem er det, er man ikke innvandrer. Det går også over til 2. og 3. generasjonsinnvandring. Den største innvandrergruppen i Norge i dag er fra Polen. En annen grunn til innvandring er at man ønsker å ta utdanning i Norge. Det kan være veldig vanskelig med harde krav og konkurranse. Det er også en del flyktninger som enten flykter fra landet sitt på grunn av krig eller politisk forfølgelse eller fordi de ønsker en familiegjenforening med familiemedlemmer som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge.  

Identitet

Politikk, individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/ statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse, sosial klasse, navn, kultur, religion/ livssyn og livsstil er stikkord som alle har noe med identitet å gjøre. Det å skifte statsborgerskap gjøres av praktiske grunner. Man har en mye større frihet ved å ha et norsk pass. Dette gir noen en ”dårlig samvittighet” over for sin egen identitet. Den gruppa som du identifiserer deg med, er din etniske gruppe. (samme språk, kultur) Alder har også en ulik betydning i ulike kulturer. Det kan for eksempel være en ”ære” å bli kalt gamling = klok. Også når det gjelder bursdag, så er det ikke alltid like viktig å vite når man er født. Mange steder kan det være vanlig å gå i samme klasse som de som er på samme nivå som deg og ikke nødvendigvis samme alder. Jobb og utdannelse er med på å prege identiteten. Det kan være vanskelig å få seg jobb både på grunn av språket og andre ting som for eksempel ulike klær. Vi nordmenn kan ha en tendens for å tro at muslimer er sånn og sånn, men det er også et stort omfang og variasjon der på like linje som med kristendommen. Dersom et barn har foreldre fra to forskjellige land så sies det i følge forskning at det ikke er noe problem hvis ikke foreldrene selv skaper det problemet.  

Når man kommer til et nytt land så kan man ofte oppleve en følelse av at identiteten blir truet. Noen muslimer bruker ikke hijab før de kommer til Norge.  Da føler de at de må vise sin identitet og at de ikke får samme identitet som i hjemlandet og de føler at de må vise at de er muslimer. Særlig hvis de føler at identiteten deres blir truet. Å tape sin tilhørighet kan bety og skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner eller religiøse markeringer. Alt dette handler om kultur, og kultur kan ha både ytre og indre kjennetegn. Ytre kjennetegn kan for eksempel være kleskoder og matvaner og indre kjennetegn går mer på holdninger og verdier som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. Innenfor skolen så er det veldig viktig med et foreldresamarbeid også med barn fra andre kulturer. I kunnskapsløftet står det at: ”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.” (Generell del K-06) Elevene kan ofte synes dette med foreldresamarbeid er vanskelig og føler at foreldrene ikke har tid eller at lærerne ikke bryr seg om hva foreldrene synes. Det er da viktig som lærer å prøve å skape et godt samarbeid mellom skole og hjemmet, ha jevnlige konferansetimer og ta seg tid til å bli kjent med barnas familie.