Tema for denne dagen var profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer. Odd Eriksen begynte med å fortelle om hvorfor de har innført denne dagen, og hovedgrunnen er for å gjøre oss bevisste på hvilke forventninger som venter oss i læreryrket. Mange steder har de startet et program for mentorvirksomhet som heter Ny som lærer. Dette er for å hjelpe de nyutdannede lærerne ut i jobb, så ikke arbeidslivet skal komme som et sjokk. Den første foreleseren var Torbjørn J Karlsen. Han startet med å stille spørsmålet: Hva er det viktig at man vet på forhånd før man går inn i yrket? I starten kan man føle at det forventes at man skal gjøre en god jobb, være godt forberedt, komme overens med barna og takle de problemene som oppstår. Man tror man vet og går inn med friskt mot. Etter hvert så må man spørre og få hjelp. Det kan også være lett å tenke at omgivelsene har høyere forventninger enn det de egentlig har. Noen av forventingene må tones ned, hva er realistisk for hverdagen som møter en? Forventninger er ikke bare det man har til seg selv, men også det samfunnet krever av en. Hvis for eksempel media snakker negativt om lærere, kan det påvirke en som lærer. Man må vurdere hva som er rett å gjøre i forhold til samfunnet og deres forventninger.
Neste mann ut var rektoren fra Gressvik ungdomsskole. Han stilte spørsmålene: Hvilket oppdrag har vi som lærere? Hva bør de mestre og beherske og vite noe om? Først og fremst må man som lærer kjenne planverket, opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. Kunnskapsløftet og en forståelse av læreplanverket med alle tre delene må være under huden. Både generell del, prinsipper for opplæringa, læringsplakaten, fagplandelen- formål med faget, grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene.
Vi som lærere skal:
· Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Det betyr at vi må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for tilpasset opplæring. Det som menes med tilpasset opplæring dreier seg om variasjon. I det bildet skal vi se enkelteleven. Kort sagt i en setning: Legge til rette for læring.
· Ha kunnskap om foreldre- skole samarbeid. Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem-skole samarbeidet på dagsorden!
· Forventning om at lærere går inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling. Være en del av en organisasjon. Det vi gjør som lærer vedgår ikke bare oss selv, men alle kollegaene sine.
· Forventninger om at vi som lærere har et konstruktivisk læringssyn. Det vil si at elevene har kunnskap når de begynner på skolen, og at ny kunnskap bygger på den gamle. Dvs konstruerer ny kunnskap. Læreren setter i gang med god undervisning – men eleven lærer. Det er dette som er den elevaktive skole – motsetning til der læreren står og doserer!
· Forventinger om holdninger til samarbeid. NB Generell del, ”Elevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode”.
· Viktig å forstå at det å samarbeide gir gevinst.
· Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap.
For å klare å oppnå det å være en tydelig voksen overfor elevene er det lurt å tenke gjennom på forhånd hva slags leder man er når man går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen. Det er også viktig at man er sterk faglig og at man kan faget sitt. Videre er en god lærer lojal i forhold til det oppdraget som er gitt en på den skolen man arbeider. Å ha en autoritet, tenke gjennom rolla si som lærer og se selv som en del av en organisasjon er alle viktige faktorer for å lykkes i yrket. Det er viktig at man som lærer bevarer kontrollen i ulike situasjoner som oppstår og sørger for å ha det siste ordet. Selv om man kan bli litt satt ut av enkelte situasjoner, er det viktig å bevare roen, autoriteten og kontrollen. Hvis man opererer sammen og ikke på egenhånd er man mye mer rustet til å takle situasjoner og problemelever. Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har derfor mye å gå på.
Dagen fortsatte med at to nyutdannede lærere fortalte om sine erfaringer fra yrket. Den første var Marius Olsen. Han opplevde det som ganske vanskelig å komme ut som nyutdannet lærer fordi han fikk de såkalte problemklassene som ingen andre lærere ville ha. Han måtte også takke ja til å ha fag som han ikke følte at han behersket så godt. Veldig mye av det første året hans gikk med på å bli kjent med nye ting. Han måtte finne ut mye på egenhånd og var kommet på en skole som ikke var så forberedt på å ta i mot nye lærere. Han ble med en gang behandlet som 100 % lærer, noe han synes var bra på en måte, men litt tøft at han måtte klare seg helt selv. Det første året, mener Marius er et år hvor man vokser mye som person. Man blir nødt til å gå inn i en situasjon og kan ikke velge og ikke klare den jobben man gjør. Det er utrolig viktig å få til en god kommunikasjon med elevene, vise at man er engasjert og bryr seg om dem. Marius jobber som lærer enda, på tross av den litt tøffe starten, og trives veldig godt i yrket.
Den andre nyutdannede læreren var Kristin Eriksen. Hun hadde ikke opplevd det voldsomme praksissjokket. Mye av grunnen til det tror hun selv er bakgrunnen, hun har mange lærere i slekta og var veldig godt forberedt på hva jobben ville innebære. Hun opplevde raskt en følelse av at folk tok henne seriøst og hadde tiltro under foreldresamtaler, og det er ikke noe som gir en bedre følelse enn det. Moralen mener hun er at hvis man er seriøse studenter og jobber hardt, så er det ikke et enormt sjokk når det gjelder arbeidslivet. Det er en meningsfylt jobb å vite at man kan gjøre en forskjell.
