16.04.08 Profesjonsdagen

 

Tema for denne dagen var profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer. Odd Eriksen begynte med å fortelle om hvorfor de har innført denne dagen, og hovedgrunnen er for å gjøre oss bevisste på hvilke forventninger som venter oss i læreryrket. Mange steder har de startet et program for mentorvirksomhet som heter Ny som lærer. Dette er for å hjelpe de nyutdannede lærerne ut i jobb, så ikke arbeidslivet skal komme som et sjokk. Den første foreleseren var Torbjørn J Karlsen. Han startet med å stille spørsmålet: Hva er det viktig at man vet på forhånd før man går inn i yrket? I starten kan man føle at det forventes at man skal gjøre en god jobb, være godt forberedt, komme overens med barna og takle de problemene som oppstår. Man tror man vet og går inn med friskt mot. Etter hvert så må man spørre og få hjelp. Det kan også være lett å tenke at omgivelsene har høyere forventninger enn det de egentlig har. Noen av forventingene må tones ned, hva er realistisk for hverdagen som møter en? Forventninger er ikke bare det man har til seg selv, men også det samfunnet krever av en. Hvis for eksempel media snakker negativt om lærere, kan det påvirke en som lærer. Man må vurdere hva som er rett å gjøre i forhold til samfunnet og deres forventninger.

Neste mann ut var rektoren fra Gressvik ungdomsskole. Han stilte spørsmålene: Hvilket oppdrag har vi som lærere? Hva bør de mestre og beherske og vite noe om? Først og fremst må man som lærer kjenne planverket, opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. Kunnskapsløftet og en forståelse av læreplanverket med alle tre delene må være under huden. Både generell del, prinsipper for opplæringa, læringsplakaten, fagplandelen- formål med faget, grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene.  

Vi som lærere skal:

·         Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Det betyr at vi må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for tilpasset opplæring. Det som menes med tilpasset opplæring dreier seg om variasjon. I det bildet skal vi se enkelteleven. Kort sagt i en setning: Legge til rette for læring.

·         Ha kunnskap om foreldre- skole samarbeid. Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem-skole samarbeidet på dagsorden!

·         Forventning om at lærere går inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling. Være en del av en organisasjon. Det vi gjør som lærer vedgår ikke bare oss selv, men alle kollegaene sine.   

·         Forventninger om at vi som lærere har et konstruktivisk læringssyn. Det vil si at elevene har kunnskap når de begynner på skolen, og at ny kunnskap bygger på den gamle. Dvs konstruerer ny kunnskap. Læreren setter i gang med god undervisning – men eleven lærer. Det er dette som er den elevaktive skole – motsetning til der læreren står og doserer!

·         Forventinger om holdninger til samarbeid. NB Generell del, ”Elevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode”.

·         Viktig å forstå at det å samarbeide gir gevinst.  

·         Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap.

 

For å klare å oppnå det å være en tydelig voksen overfor elevene er det lurt å tenke gjennom på forhånd hva slags leder man er når man går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen. Det er også viktig at man er sterk faglig og at man kan faget sitt. Videre er en god lærer lojal i forhold til det oppdraget som er gitt en på den skolen man arbeider. Å ha en autoritet, tenke gjennom rolla si som lærer og se selv som en del av en organisasjon er alle viktige faktorer for å lykkes i yrket. Det er viktig at man som lærer bevarer kontrollen i ulike situasjoner som oppstår og sørger for å ha det siste ordet. Selv om man kan bli litt satt ut av enkelte situasjoner, er det viktig å bevare roen, autoriteten og kontrollen. Hvis man opererer sammen og ikke på egenhånd er man mye mer rustet til å takle situasjoner og problemelever. Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har derfor mye å gå på.

Dagen fortsatte med at to nyutdannede lærere fortalte om sine erfaringer fra yrket. Den første var Marius Olsen. Han opplevde det som ganske vanskelig å komme ut som nyutdannet lærer fordi han fikk de såkalte problemklassene som ingen andre lærere ville ha. Han måtte også takke ja til å ha fag som han ikke følte at han behersket så godt. Veldig mye av det første året hans gikk med på å bli kjent med nye ting. Han måtte finne ut mye på egenhånd og var kommet på en skole som ikke var så forberedt på å ta i mot nye lærere. Han ble med en gang behandlet som 100 % lærer, noe han synes var bra på en måte, men litt tøft at han måtte klare seg helt selv. Det første året, mener Marius er et år hvor man vokser mye som person. Man blir nødt til å gå inn i en situasjon og kan ikke velge og ikke klare den jobben man gjør.  Det er utrolig viktig å få til en god kommunikasjon med elevene, vise at man er engasjert og bryr seg om dem. Marius jobber som lærer enda, på tross av den litt tøffe starten, og trives veldig godt i yrket.  

Den andre nyutdannede læreren var Kristin Eriksen. Hun hadde ikke opplevd det voldsomme praksissjokket. Mye av grunnen til det tror hun selv er bakgrunnen, hun har mange lærere i slekta og var veldig godt forberedt på hva jobben ville innebære. Hun opplevde raskt en følelse av at folk tok henne seriøst og hadde tiltro under foreldresamtaler, og det er ikke noe som gir en bedre følelse enn det. Moralen mener hun er at hvis man er seriøse studenter og jobber hardt, så er det ikke et enormt sjokk når det gjelder arbeidslivet. Det er en meningsfylt jobb å vite at man kan gjøre en forskjell.

10.04.08 Den flerkulturelle skolen

 

I dag har temaet vært Den flerkulturelle skolen og foreleseren var Kari Spernes. Hun begynte med å fortelle om strategiplanen som har som mål å sørge for likeverdig opplæring i praksis. Det er en strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007- 2009. Planen har fem hovedmål:

·         Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

·         Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

·         Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

·         Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

·         Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

En flerkulturell skole

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes- deres forskjellighet – i fellesskapet. Kunnskapsdepartementet sier at det er normalt å være forskjellig. Man skal ikke vente på at de flerkulturelle elevene til slutt blir omtrent helt norske, men fellesskapet skal ha rom for at man er ulike. En skole med halvpraten flerkulturelle trenger derfor ikke å være flerkulturell, hvis man ikke legger vekt på nettopp dette.

Til å begynne med fantes det mange argumenter mot innvandring i Norge. Blant annet så mente noen at vi måtte ta hensyn til konkurranseargumenter, utenrikspolitiske argumenter, integreringsproblemer og at innvandrerne utgjorde en trussel mot det norske samfunn. Etter hvert ble det skiftende innstillinger til innvandring: I 1969 kom denne stortingsmeldingen: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge… Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette”. (St.meld. 45, 1968-69 s. 64) Norge hadde behov for arbeidskraft og det kom mennesker fra Pakistan og Tyrkia først og fremst fordi vi trengte arbeidskraft. Dette er den historiske bakgrunnen. Definisjonen på om man er innvandrer er slik: Du er innvandrer hvis begge foreldrene er født i utlandet. Hvis en av dem er det, er man ikke innvandrer. Det går også over til 2. og 3. generasjonsinnvandring. Den største innvandrergruppen i Norge i dag er fra Polen. En annen grunn til innvandring er at man ønsker å ta utdanning i Norge. Det kan være veldig vanskelig med harde krav og konkurranse. Det er også en del flyktninger som enten flykter fra landet sitt på grunn av krig eller politisk forfølgelse eller fordi de ønsker en familiegjenforening med familiemedlemmer som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge.  

Identitet

Politikk, individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/ statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse, sosial klasse, navn, kultur, religion/ livssyn og livsstil er stikkord som alle har noe med identitet å gjøre. Det å skifte statsborgerskap gjøres av praktiske grunner. Man har en mye større frihet ved å ha et norsk pass. Dette gir noen en ”dårlig samvittighet” over for sin egen identitet. Den gruppa som du identifiserer deg med, er din etniske gruppe. (samme språk, kultur) Alder har også en ulik betydning i ulike kulturer. Det kan for eksempel være en ”ære” å bli kalt gamling = klok. Også når det gjelder bursdag, så er det ikke alltid like viktig å vite når man er født. Mange steder kan det være vanlig å gå i samme klasse som de som er på samme nivå som deg og ikke nødvendigvis samme alder. Jobb og utdannelse er med på å prege identiteten. Det kan være vanskelig å få seg jobb både på grunn av språket og andre ting som for eksempel ulike klær. Vi nordmenn kan ha en tendens for å tro at muslimer er sånn og sånn, men det er også et stort omfang og variasjon der på like linje som med kristendommen. Dersom et barn har foreldre fra to forskjellige land så sies det i følge forskning at det ikke er noe problem hvis ikke foreldrene selv skaper det problemet.  

Når man kommer til et nytt land så kan man ofte oppleve en følelse av at identiteten blir truet. Noen muslimer bruker ikke hijab før de kommer til Norge.  Da føler de at de må vise sin identitet og at de ikke får samme identitet som i hjemlandet og de føler at de må vise at de er muslimer. Særlig hvis de føler at identiteten deres blir truet. Å tape sin tilhørighet kan bety og skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner eller religiøse markeringer. Alt dette handler om kultur, og kultur kan ha både ytre og indre kjennetegn. Ytre kjennetegn kan for eksempel være kleskoder og matvaner og indre kjennetegn går mer på holdninger og verdier som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. Innenfor skolen så er det veldig viktig med et foreldresamarbeid også med barn fra andre kulturer. I kunnskapsløftet står det at: ”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.” (Generell del K-06) Elevene kan ofte synes dette med foreldresamarbeid er vanskelig og føler at foreldrene ikke har tid eller at lærerne ikke bryr seg om hva foreldrene synes. Det er da viktig som lærer å prøve å skape et godt samarbeid mellom skole og hjemmet, ha jevnlige konferansetimer og ta seg tid til å bli kjent med barnas familie.  

Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

I dag har temaet vært den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser. Foredragsholderen Tormod Jørgensen har spesialisert seg på autisme og seksualitet. Han er også rådgiver i PPT. I hans foredrag for oss la han vekt på ADHD og autismeforstyrrelser.

En hver elev har rett på tilpasset opplæring etter sine evner og forutsetninger. Jørgensen begynte å fortelle et eksempel om en vanskelig gutt som ikke ville gjøre som læreren sa og nektet å sette seg i ringen sammen med de andre barna. Han ville heller løpe rundt og krevde masse oppmerksomhet. Da starter det en bekymring hos lærerne. Hvordan fange oppmerksomheten til denne gutten og få han til å høre etter? Det første man gjør av seg selv er å forsøke å skape en nærhet til barnet og komme tett innpå. Det er alltid en fornuftig strategi for å få en person til å gjøre det man ønsker. Alt går altså ikke på avstandsinstruksjoner. Når noen har diagnosen ADHD har de en koblingsfeil inne i hjernen. Hjernen er organer som holder styr på alle sanseinntrykkene våre og har en enorm kapasitet på å ta til seg og filtrere bort det som ikke er så viktig. Det er ingen evnemessige svakheter hos en med ADHD, altså ingen kognitive problemer. En med autisme har derimot kognitive problemer og det kan for eksempel ta lang tid å lære at rød mann betyr stopp, mens en med ADHD lærer det med en gang.

Hva kan man gjøre hvis man møter en elev som ikke vil høre? Da er det lurt å prøve å beskrive den atferd som eleven viste og de hendelser som skjedde. Det er viktig med gode samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for. Først starter man med Nivå 1 der det foregår drøfting av eventuelle bekymringer for elever, og dermed diskuteres det hva som nå skal gjøres. Man legger fram en beskrivelse av utfordringer basert på observasjon og kartlegging. Et meldeskjema til ressursteam fylles ut. Etter å ha gjennomgått nivå 1, går man videre over til nivå 2 for å finne ut hva som skal gjøres videre med eleven man er bekymret for. Da foregår en refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag for å hjelpe eleven videre. Deretter blir det en fordeling av oppgaver og ansvar om videre kartlegging og observasjon, evaluering av allerede igangsatte tiltak, målsetting og nye tiltak, veiledning til kontaktlærer/ team, elevsamtaler, foreldresamarbeid og eventuell henvisning til PPT.

De som samarbeider når det oppstår en bekymring av en elev er ressursteamet, altså lærerne, hjelpelærerne osv, representanter fra ledelsen, spes. Ped. Koordinator,sosiallærer og eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning. Hvis man skal henvise til PPT i Fredrikstad så fylles et henvisningsskjema ut på bakgrunn av hva som er kommet fram i drøftingsmøte. Det PPT gjør videre er å foreta en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. I tillegg til dette blir det foreldresamtaler og videre observasjon. PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m. Etter dette fortsetter henvisningsrutinene med et tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning. Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisnings etter Opplæringslovens § 5.1 i samarbeid med skolen. Deretter utarbeider skolen en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven og PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av melding om behov og IOP. Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT, mens BUP stiller diagnosen.

En som får stilt diagnosen ADHD har ofte symptomer som at de er uoppmerksomme, overser detaljer og slurvefeil, vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver, unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver og blir lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser. De kan også vise en atferd som går på hyperaktivitet eller veldig høy impulsivitet. Ser man mange av disse symptomene hos en elev er det grunn til bekymring. I lærerrollen er det viktige å være oppmerksom på sine holdninger og leveregler i arbeidet med elever med ADHD. Det er viktig å skape klarhet, oversikt og struktur og ha en oppdatert kunnskap om ADHD. Videre bør man ha en godt forberedt- plan A, plan B og ikke glemme å ha tro på eleven. Videre bør man organisere nødvendig faglig samarbeid, sørge for administrativ støtte og styrke elevens selvbilde. Det er også godt å kunne skape et nært samarbeid mellom hjem og skole. Hvis eleven får for mange lærere og voksne og å forholde seg til kan det skape forvirring og utrygghet. Det er derfor viktig at eleven har få voksenpersoner å forholde seg til og at de tar seg tid til samråding og samarbeid.  

Elever som får stilt diagnosen autisme kan faktisk være overbegavet og IQ kan være 150. På den annen side er det ofte kontaktforstyrret eller kontaktsvak og sliter med det sosiale samspillet til andre elever. De er også språkforstyrret og kan ha sent språk. Foredragsholderen avsluttet med å si at det han nå først og fremst hadde formidlet til oss gikk mest på individsiden. Det er viktig å huske på at det ikke holder å skylde på en diagnose, men at man også må fokusere på tiltak for det.

11.03.08 Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid

I dag har temaet vært den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Foredragsleser var Asbjørg Bekkevold fra PP tjenesten. Hun startet med å fortelle om sin egen sønn, som heter Theodor og er 11 år gammel. Da Theodor var liten baby så fikk foreldrene beskjed om at han ville komme til å utvikle en alvorlig grad av cerebral parese. Det ble en tøff hverdag og mye ut og inn av forskjellige hjelpestasjoner. Livet ble veldig annerledes. De fikk tidlig vite at fysioterapi var veldig viktig, og i tillegg til fysioterapi skulle de gå til både psykolog, fastlege, sykepleier, ortoped og mange andre og det ble etter hvert veldig mange å ha avtale med. I alt var det elleve avtaler og det er det også den dag i dag. Theodor begynte å utvikle talespråk ganske tidlig, og det har på mange måter vært en styrke for dem alle. Han fikk på den måten uttrykt hva han følte og hva han hadde lyst til i forskjellige situasjoner.

I tillegg til at barnet trenger behandling er det også viktig å tenke på hva som er viktig for barnet. Har han noen sjanse til å få venner og delta i fellesskapet? Ved å sette alt fokus på terapi, behandling og trening, så må noe også bortprioriteres. Da kan det lett gå utover det sosiale fordi de forskjellige behandlingene tar så mye tid og krefter. Foreldrene bestemte derfor at barnet ikke skulle være for mye på trening og fysioterapi, men også få være mer delaktig i fellesskapet med andre barn. Livskvalitet, verdier, holdninger ble et annet alternativ som de valgte. For at barn med spesielle forutsetninger skal få oppleve å være en del av leken er det også viktig at andre barn lærer hvordan de kan delta i lek med barn som har annerledes behov enn dem selv. For eksempel når noen barn hoppet på en trampoline, så fikk Theodor sitte i midten, mens de andre hoppet og danset rundt han. Dette ble en unik opplevelse for gutten, og han følte at han deltok i leken.

Foreldrene til Theodor ønsket en normalisering så langt det lot seg gjøre og interesseområder for barnet er meget viktig. Theodor utviklet etter hvert en sterk interesse for sport. Han er glad i både fotball og ishockey, og er på alle kampene til FFK hvor han er med i plankehaugen. Da er han en deltaker på lik linje med andre om en felles aktivitet. Selv om Theodor aldri kommer til å lære seg å lese på grunn av hans visuelle problemer, så husker han utrolig godt og kan alle navn på fotballspillerne og tallene på tippeligaen. De andre er ivrige etter å spørre han om dette, og møter han på skolen når han kommer i taxien.

Når Theodor skriver på skolen, så er det en annen elev som skriver for han. En leser for han, deretter  dikterer Theodor en annen som skal skrive. Alle parter har på denne måten utbytte av ordningen, så det ikke blir det skjevt fordelt. Dette er fin metode for å inkludere alle i skolehverdagen. Ved lekser så får Theodor høre lesing på minidisk og etterpå blir han hørt i leksa og får spørsmål til teksten. Theodor har selv hevdet at han trives veldig godt på skolen og opplever at andre barn vil være venn med han. Han får være med på deltakelse i klassen, får rekke opp handa og svare på spørsmål. Theodor sier at han elsker å være ute i friminuttene, og han sier ”fort, fort” så han får mulighet til å være med i leken. Hans drøm for fremtiden er å bli fotballkommentator eller kanskje forfatter. I sin vurdering av skolehverdagen trekker han altså fram mye han synes er positivt med skolen hans og ellers i livet sitt.

Det er ventet at PP tjenesten er den viktigste ressursen i forhold til barnehage og skole. I opplæringsloven i paragraf 5 og 6 er det definert hva PP tjenesten skal gjøre. Det står blant annet at PP tjenesten bare skal bistå, mens skolen fortsatt har ansvaret. De har ca 10 saker i uka, og totalt 380 i året. Hvis et barn ser ut til å trenge hjelp så deles det inn i forskjellige nivåer, der nivå 1 varierer om PP-kontakt er tilstede eller om det er internmøte. I nivå 2 foregår det et tverrfaglig samarbeid med barnevern, helsesøster, PP tjenesten og sosialtjenesten, politi og barnevernsvakta. 3-nivå antas at barnet trenger hjelp fra to eller flere kommunale instanser. Hvis det er mistanke om diagnose må saken videre til neste nivå. Dette tar sosialhelsetjenesten seg av, PP tjenesten har ingen myndighet til å stille diagnose. Jeg synes dette var et interessant foredrag og det er nyttig for oss som skal bli lærere at vi får et innblikk i hvordan vi kan inkludere alle i skolen.

05.03.08 Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

I dag har temaet vært dysleksi i et inkluderingsperspektiv og foredragsleseren var Marianne Grønner fra dysleksiforbundet. Definisjonen på dysleksi er: “Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.” Dysleksi er en fonologisk vanske hvor man da får problemer med lydsiden av språket, og det å knytte lyd til tegn. Dyslektikere kan være kjempe smarte eller veldig dumme. Dysleksi har derfor ingen påvirkning på intelligensen hos et menneske. Mange lærere kan gå i den fella at de stiller for lave krav til dyslektikere, når de egentlig burde ha flere utfordringer. Hvis foreldre tar kontakt og spør om hvorfor barnet får alt for lette oppgaver, kan lærerne ofte svare at eleven ligger på samme nivå som de andre, klarer seg fint og er veldig snill og grei. Det er også viktig å tenke på at dersom flinke barn ikke får den hjelpen de trenger, så kan det berøre hele skolegangen deres.  

Det er ikke alltid så lett å skille mellom barn med dysleksi og barn som har generelle lærevansker. Hvis man skal stille en dysleksi diagnose, holder det ikke bare å ta utgangspunkt i en intelligenstest for eksempel. Dysleksi har noe å gjøre med leseferdighetene å gjøre og det kan derfor være vanskelig å finne ut før barnet har lært seg å lese. Karakteristiske vansker for elever med dysleksi kan være at de ikke har et så godt arbeidsminne og kan ofte få problemer med å huske og gjenkjenne ting i forhold til de elevene som ikke har dysleksi. Hvis ting går for fort, kan det bli vanskelig for dyslektikere å henge med. Gir man som lærer seks beskjeder på en gang, er det ikke alle som har kapasitet til å ta inn minne. Andre vanlige vansker er at håndskriften kan være ganske uleselig og de kan slite med finmotorikken. Det er også ofte en sammenheng med klumsete barn og lese og skriving. Dersom et barn er dårlig til å lese og skrive kan vedkommende også i noen tilfeller slite i gym. Det er faktisk flere som har denne sammenhengen enn de som ikke har det. Selvsagt betyr det ikke at hvis man har dysleksi så har man også grovmotoriske vansker, men samgangen forekommer ofte. Det er derimot ikke så vanlig med helt rene dyslektikere.

Dyslektikere kan også ha problemer med å forstå språk. De kan ha dårlig ordforråd og synes det er vanskelig med sammensetninger av ord. Det er også ofte en samgang med andre vansker, som for eksempel spesifikke språkvansker. Da forstår barn språk sent og har problemer med å forstå hva man snakker om. 9 av 10 av disse barna har dysleksi og det er derfor et stort sammenfall mellom de to diagnosegruppene. Videre kan barn få både ADHD og dysleksi og det kan da være vanskelig å avgjøre om skrivevanskene kommer på grunn av ADHD diagnosen eller andre ting. Det er også mange for tidlig fødte barn som får diagnosen dysleksi. Et barn som ikke får hjelp kan i tillegg få andre vansker som lav selvtillit, angst og depresjoner. Det er derfor utrolig viktig å se alle elevene og hjelpe de som har behov for det så godt man kan. I en del sammenhenger hvor barnet blir brutt ned og får lav selvtillit, blir de også ofte ofre for mobbing. For at en barn skal oppleve å få motivasjon er det viktig med god selvtillit og ha forventninger om at de skal få til noe. Barnet trenger også trygghet og støtte i læringsprosessen.

For å klare å motivere elevene på en positiv måte er det viktig å gi dem verktøy som gjør at de får kontroll over læringssituasjonen. For noen kan det også være helt avgjørende å få stilt en diagnose. På den måten ”tilgir” de seg selv nå som de vet grunnen til problemene og at de ikke er dumme likevel. Det er også viktig at lærerne ikke går i den fella og si ”jeg hører at du har dysleksi”. Å ha dysleksi er bare en liten del av personligheten og er rett og slett en annen måte å lære på.   

Dysleksiforbundet startet prosjektet ”Dysleksivennlig skole” med et ønske om å dreie fokus fra hva som er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Noen kriterier som er viktig å ha for en ”dysleksivennlig skole” er blant annet at skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker, det må utarbeides individuelle tilpassete planer for elevene og at skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lesker. Elevenes leseferdigheter bør kartlegges en gang i året. Å få til en bra tilpasset ordning har mye med skoleledelse og holdninger å gjøre. Går man med den tro at man skal sende elever til PPT tjenesten, få en diagnose og så overlate alt ansvaret til spesiallærere, gjør man det ikke helt riktig. Det er nødvendig å tilpasse undervisningen i klasserommet selv også. En fin ting å gjøre er å starte timen tidlig med å fortelle hva som skal skje og hvordan det skal jobbes. Barn med konsentrasjonsvansker eller dysleksi trenger et stillas for å henge med eller for å komme på sporet av hva som skal skje. Dette skaper trygghet og ramme for hvordan ting skal foregå og er hensiktsmessig for alle elever. Man bør som lærer heller ikke være redd for å gjenta viktige utsagn og forklare ting på flere måter, så man er sikker på at alle har fått det med seg.  Bruk av PC kan også være godt for barna, da de får pene arbeider, finmotorikk, retteprogram og skrivekontroll.

20.02.08 Tilpasset opplæring

I dag har vi hatt om tilpasset opplæring og foreleseren heter Roald Jensen. Dette er den eneste forelesningen han har om tilpasset opplæring. Han har altså bare en forelesning i året. Ellers jobber han mye med vurdering, spesialpedagogikk og veiledning til skoler om hvordan de skal håndtere problemene.

Diskusjonen om tilpasset opplæring er stadig noe som pågår. Grovt sagt dreier den seg om to hovedretninger. Den første er den smale individualistiske forståelsen som handler om at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelte elev. Det settes et sterkt fokus på individet og lite fokus på fellesskapet. Tradisjonen innenfor spesialpedagogisk læring legger stor vekt på å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Foreldre har denne individualistiske forståelsen for sine unger, de vet at elevene har krav på opplæring etter deres forutsetninger og forventer at skolen legger til rette for en tilpasset opplæring.

Den andre retningen/varianten er at tilpasset opplæring beskriver noe om kvaliteter som bør være til stede i skolen. Det ser ut til at de fleste har samlet seg om at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Den individualistiske utviklingen vil gjøre at hver enkelt elev blir opptatt av seg selv og sin egen læring. Lærerne er opptatte av hva man skal gjøre som lærer og de er ofte mer opptatte av hva de skal gjøre framfor hvordan elevene skal lære. En fin måte å starte dagen på kan være å begynne med å si ”I dag skal vi lære om…” istedenfor ”i dag skal vi gjøre…”. I et skjema som Roald Jensen viser oss står det: Hva fremmer læring for elevene? Jo, nemlig at den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger. Og hva skal lærerne gjøre? Ta i bruk metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling. Utfordringen blir hvordan man får den enkelte elev til å lære de ulike fagene. Jensen mener at det begrepet ”tilpasset opplæring” burde vært avviklet og heller fokusert på hvordan man kan fremme læring hos alle elevene. Den viktigste oppgaven som lærer er nettopp å legge til rette for at alle elevene skal lære. Er det viktig at elevene lærer mer eller lærer bedre? Forskning sier at læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfellesskap er skolens oppgave og at det fremmer læring for elevene.

Å lære fag er en del av allmenndannelsen i skolen. Mange mener at det er for mye innhold i skolen i følge læreplanen i forhold til hvor mye tid man har til disposisjon. Lærere kan ofte si at de ikke har tid til en grundig gjennomgang av stoff fordi de har så mye de skal gjennom. Når elevene ikke blir satt inn i stoffet, skjer en overflatelæring. Det fester seg ikke ordentlig. Arbeidsplaner er også et dilemma fordi det ikke noe klart definert begrep. Ikke alle elever er i stand til å ta ansvar for eget arbeid. Hvis elevene skal ta ansvar for egen læring, hva er det lærerens oppgave? Elevens læring er lærerens ansvar. Det ansvaret kan bare gå til et visst punkt: Det ansvaret er å legge til rette så godt det lar seg gjøre for alle elever så godt som mulig ut i fra hvilke forutsetninger de har. Elevene må også ta ansvar ved å yte en egen innsats, hvis ikke blir læring vanskelig.

Når det gjelder mestringsnivå inndelt i grupper så er det viktig som lærer å ikke senke forventingene alt for mye og forvente for lite av de svakeste slik at det hindrer læring og utfordringer. Likevel er det viktig å differensiere, men også viktig å ivareta variasjoner i de ulike fagene. Dessverre er det ofte slik at elever velger minste motstands vei, og det er ikke et mål. Et annet viktig spørsmål er hva du skal gjøre som lærer når en elev svarer feil. Det går an å utnytte et feil svar til å bli læring og det er en naturlig del av læringsprosessen. Ved å se på reaksjonen til en lærer når en elev svarer feil vil man kunne se til en viss grad om læreren er prestasjonsfokusert eller læringsfokusert.

Det er også, i følge Jensen temmelig umulig å differensiere elever og lærere inn i bestemte læringsstiler, men man har ofte mer av noen læringsstiler enn de andre. Vi har ikke noe dokumentasjon på at det gir økt læring, men det har antakeligvis noe for seg, hevder Jensen. Han er også usikker på hvor mye man skal variere undervisningen, litt variasjon skal det være, men hvor mye er usikkert. Noen liker et fast arbeidsopplegg. Gjentakelser er viktig for at elevene skal lære, og det er noe vi som lærere ikke må være redde for å bruke. Det er også viktig som lærer er å gi en vurdering til elevene etter læringsarbeidet om hvordan elevene har klart seg, jobbet, må jobbe mer med osv. Til slutt vil jeg stille spørsmålet hvorfor det er viktig at vi mennesker skal lære? Jo, fordi læring er det beste redskapet vi til en hver tid kan ta med oss her i livet, og det er noe vi trenger for å utvikle oss i sosialt fellesskap.

13.02.08 Mobbing

Referat Ped 102. Tema: mobbing

Dagen begynte med et foredrag av Terje Forsberg. Han hadde en ganske utrolig historie å fortelle fra sin svært vonde barndom. Gjennom hele oppveksten ble han utsatt for mobbing og vold både i hjemme og på skolen. Han opplevde å bli sviktet av alle rundt ham og som han sier selv ”jeg var som en katt som ingen eide og ingen brydde seg om”. I 4 klasse ble han stemplet som evneveik av skolen fordi han ikke kunne lese eller skrive. Flere år senere ble han testet på nytt og det viste det seg at han ikke var evneveik likevel. Det var bare forferdelig vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid når verden rundt han falt sammen, og han ble så plaget at han hadde problemer med å konsentrere seg. Foredraget hans var ærlig og troverdig og satt både lærerrollen, foreldrerollen og samfunnsrollen i perspektiv. Han hadde en alkoholisert far som slo han og resten av familien og de flyttet mye gjennom oppveksten hans. Deler av livet bodde de i et fjøs og holdt på å fryse i hjel. Både foreldrene og samfunnet ellers sviktet han totalt og han levde også et tøft liv som ungdom, hvor han ofte havnet i slosskamp og kom borti rus og alkohol. Som 20 åring kunne han enda verken lese eller skrive. I 2001 gikk Forsberg til sak mot skoleverket og fikk billighetserstatning av staten. Det var også en annen hendelse som var med på å forandre livet hans, og det var et møte med Jesus. 20 år gammel gikk han gjennom en skog, og plutselig opplevde han en harmoni som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet. Dette var første gang han opplevde virkelig kjærlighet, og han fikk øynene opp for Bibelen. I ca et år murte han seg inne og leste i Bibelen og lærte seg selv å skrive og lese. Det andre mennesker hadde brukt 7 år på å lære, lærte altså Forsberg på et år. Videre gikk det oppover for hans del. Han tok diverse eksamener, startet opp et malerfirma og jobber i dag som lærervikar med et spesielt blikk for mobbeoffre.

Historien hans var både gripende og trist på samme tid, og understreker virkelig hvor viktig det er som lærer å ta tak i problemene som oppstår. Av for eksempel 24 elever kan det være 3 elever som sliter og trenger hjelp. Det er da uhyre viktig som lærer å tenke at mens de andre elevene stort sett trenger undervisning, så er det de tre sistnevnte som man bør konsentrere seg med å jobbe med. For det er de som har et stort behov for hjelp og støtte fra læreren. Hvis man som lærer møter på en liten ”Terje” som kan være tøff i språket og oppførsel og som kommer med slitte og møkkete klær, så bør en stoppe opp og tenke seg om to ganger. Det er da nødvendig å stille seg selv spørsmålene: Hva kan være grunnen til at denne eleven opptrer på denne måten? Og på hvilken måte kan vi som lærere gripe inn i situasjonen?        

Mobbing er et betydelig problem i skolen, og noe vi som lærere må lære oss å ta tak i. En undersøkelse tatt i 2006 viser at nesten en av fire unger blir mobbet. Over 20 % av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. Det er mye mobbing som finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til eller gjør noe med det. Svært mange elever svarer også at læreren sjelden eller aldri passer på. Dan Olweus har denne definisjonen på mobbing: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” Videre beskriver definisjonen på negative handlinger slik: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag- omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling.” Hva slags handlinger som blir tatt i bruk i mobbing kan variere. Mobbing kan skje verbalt ved at det er ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen. Hvis mobbing blir fysisk går det mer på slag, sparking, skubbing, kniping eller å holde fast mot mobbeofferets vilje. Det går også an å mobbe ved hjelp av kroppsspråk og det er den mest usynlige formen for mobbing. Mobbing blir da mer skjult og går med på utfrysning, vende ryggen til, skjære grimaser og utestenge noen fra fellesskapet. I de senere årene har også digital mobbing blitt et aktuelt problem. Den nye teknologien vår åpner for programmer som barn og ungdom bruker. Som for eksempel msn, facebook og andre sider hvor man kan skrive til hverandre over nettet. Det finnes også noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elever med på mobbing. For eksempel kan mobberne oppleve å få høyere status ved å trampe på andre, og dermed opphøye seg selv på andres bekostning. Diverse kampanjer om forebygging av mobbing er satt i gang på forskjellige skoler, og jeg mener det er viktig som lærer å ikke gi seg og prøve å hjelpe enkelteleven så godt man kan.