11.03.08 Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid

I dag har temaet vært den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Foredragsleser var Asbjørg Bekkevold fra PP tjenesten. Hun startet med å fortelle om sin egen sønn, som heter Theodor og er 11 år gammel. Da Theodor var liten baby så fikk foreldrene beskjed om at han ville komme til å utvikle en alvorlig grad av cerebral parese. Det ble en tøff hverdag og mye ut og inn av forskjellige hjelpestasjoner. Livet ble veldig annerledes. De fikk tidlig vite at fysioterapi var veldig viktig, og i tillegg til fysioterapi skulle de gå til både psykolog, fastlege, sykepleier, ortoped og mange andre og det ble etter hvert veldig mange å ha avtale med. I alt var det elleve avtaler og det er det også den dag i dag. Theodor begynte å utvikle talespråk ganske tidlig, og det har på mange måter vært en styrke for dem alle. Han fikk på den måten uttrykt hva han følte og hva han hadde lyst til i forskjellige situasjoner.

I tillegg til at barnet trenger behandling er det også viktig å tenke på hva som er viktig for barnet. Har han noen sjanse til å få venner og delta i fellesskapet? Ved å sette alt fokus på terapi, behandling og trening, så må noe også bortprioriteres. Da kan det lett gå utover det sosiale fordi de forskjellige behandlingene tar så mye tid og krefter. Foreldrene bestemte derfor at barnet ikke skulle være for mye på trening og fysioterapi, men også få være mer delaktig i fellesskapet med andre barn. Livskvalitet, verdier, holdninger ble et annet alternativ som de valgte. For at barn med spesielle forutsetninger skal få oppleve å være en del av leken er det også viktig at andre barn lærer hvordan de kan delta i lek med barn som har annerledes behov enn dem selv. For eksempel når noen barn hoppet på en trampoline, så fikk Theodor sitte i midten, mens de andre hoppet og danset rundt han. Dette ble en unik opplevelse for gutten, og han følte at han deltok i leken.

Foreldrene til Theodor ønsket en normalisering så langt det lot seg gjøre og interesseområder for barnet er meget viktig. Theodor utviklet etter hvert en sterk interesse for sport. Han er glad i både fotball og ishockey, og er på alle kampene til FFK hvor han er med i plankehaugen. Da er han en deltaker på lik linje med andre om en felles aktivitet. Selv om Theodor aldri kommer til å lære seg å lese på grunn av hans visuelle problemer, så husker han utrolig godt og kan alle navn på fotballspillerne og tallene på tippeligaen. De andre er ivrige etter å spørre han om dette, og møter han på skolen når han kommer i taxien.

Når Theodor skriver på skolen, så er det en annen elev som skriver for han. En leser for han, deretter  dikterer Theodor en annen som skal skrive. Alle parter har på denne måten utbytte av ordningen, så det ikke blir det skjevt fordelt. Dette er fin metode for å inkludere alle i skolehverdagen. Ved lekser så får Theodor høre lesing på minidisk og etterpå blir han hørt i leksa og får spørsmål til teksten. Theodor har selv hevdet at han trives veldig godt på skolen og opplever at andre barn vil være venn med han. Han får være med på deltakelse i klassen, får rekke opp handa og svare på spørsmål. Theodor sier at han elsker å være ute i friminuttene, og han sier ”fort, fort” så han får mulighet til å være med i leken. Hans drøm for fremtiden er å bli fotballkommentator eller kanskje forfatter. I sin vurdering av skolehverdagen trekker han altså fram mye han synes er positivt med skolen hans og ellers i livet sitt.

Det er ventet at PP tjenesten er den viktigste ressursen i forhold til barnehage og skole. I opplæringsloven i paragraf 5 og 6 er det definert hva PP tjenesten skal gjøre. Det står blant annet at PP tjenesten bare skal bistå, mens skolen fortsatt har ansvaret. De har ca 10 saker i uka, og totalt 380 i året. Hvis et barn ser ut til å trenge hjelp så deles det inn i forskjellige nivåer, der nivå 1 varierer om PP-kontakt er tilstede eller om det er internmøte. I nivå 2 foregår det et tverrfaglig samarbeid med barnevern, helsesøster, PP tjenesten og sosialtjenesten, politi og barnevernsvakta. 3-nivå antas at barnet trenger hjelp fra to eller flere kommunale instanser. Hvis det er mistanke om diagnose må saken videre til neste nivå. Dette tar sosialhelsetjenesten seg av, PP tjenesten har ingen myndighet til å stille diagnose. Jeg synes dette var et interessant foredrag og det er nyttig for oss som skal bli lærere at vi får et innblikk i hvordan vi kan inkludere alle i skolen.

05.03.08 Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

I dag har temaet vært dysleksi i et inkluderingsperspektiv og foredragsleseren var Marianne Grønner fra dysleksiforbundet. Definisjonen på dysleksi er: “Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.” Dysleksi er en fonologisk vanske hvor man da får problemer med lydsiden av språket, og det å knytte lyd til tegn. Dyslektikere kan være kjempe smarte eller veldig dumme. Dysleksi har derfor ingen påvirkning på intelligensen hos et menneske. Mange lærere kan gå i den fella at de stiller for lave krav til dyslektikere, når de egentlig burde ha flere utfordringer. Hvis foreldre tar kontakt og spør om hvorfor barnet får alt for lette oppgaver, kan lærerne ofte svare at eleven ligger på samme nivå som de andre, klarer seg fint og er veldig snill og grei. Det er også viktig å tenke på at dersom flinke barn ikke får den hjelpen de trenger, så kan det berøre hele skolegangen deres.  

Det er ikke alltid så lett å skille mellom barn med dysleksi og barn som har generelle lærevansker. Hvis man skal stille en dysleksi diagnose, holder det ikke bare å ta utgangspunkt i en intelligenstest for eksempel. Dysleksi har noe å gjøre med leseferdighetene å gjøre og det kan derfor være vanskelig å finne ut før barnet har lært seg å lese. Karakteristiske vansker for elever med dysleksi kan være at de ikke har et så godt arbeidsminne og kan ofte få problemer med å huske og gjenkjenne ting i forhold til de elevene som ikke har dysleksi. Hvis ting går for fort, kan det bli vanskelig for dyslektikere å henge med. Gir man som lærer seks beskjeder på en gang, er det ikke alle som har kapasitet til å ta inn minne. Andre vanlige vansker er at håndskriften kan være ganske uleselig og de kan slite med finmotorikken. Det er også ofte en sammenheng med klumsete barn og lese og skriving. Dersom et barn er dårlig til å lese og skrive kan vedkommende også i noen tilfeller slite i gym. Det er faktisk flere som har denne sammenhengen enn de som ikke har det. Selvsagt betyr det ikke at hvis man har dysleksi så har man også grovmotoriske vansker, men samgangen forekommer ofte. Det er derimot ikke så vanlig med helt rene dyslektikere.

Dyslektikere kan også ha problemer med å forstå språk. De kan ha dårlig ordforråd og synes det er vanskelig med sammensetninger av ord. Det er også ofte en samgang med andre vansker, som for eksempel spesifikke språkvansker. Da forstår barn språk sent og har problemer med å forstå hva man snakker om. 9 av 10 av disse barna har dysleksi og det er derfor et stort sammenfall mellom de to diagnosegruppene. Videre kan barn få både ADHD og dysleksi og det kan da være vanskelig å avgjøre om skrivevanskene kommer på grunn av ADHD diagnosen eller andre ting. Det er også mange for tidlig fødte barn som får diagnosen dysleksi. Et barn som ikke får hjelp kan i tillegg få andre vansker som lav selvtillit, angst og depresjoner. Det er derfor utrolig viktig å se alle elevene og hjelpe de som har behov for det så godt man kan. I en del sammenhenger hvor barnet blir brutt ned og får lav selvtillit, blir de også ofte ofre for mobbing. For at en barn skal oppleve å få motivasjon er det viktig med god selvtillit og ha forventninger om at de skal få til noe. Barnet trenger også trygghet og støtte i læringsprosessen.

For å klare å motivere elevene på en positiv måte er det viktig å gi dem verktøy som gjør at de får kontroll over læringssituasjonen. For noen kan det også være helt avgjørende å få stilt en diagnose. På den måten ”tilgir” de seg selv nå som de vet grunnen til problemene og at de ikke er dumme likevel. Det er også viktig at lærerne ikke går i den fella og si ”jeg hører at du har dysleksi”. Å ha dysleksi er bare en liten del av personligheten og er rett og slett en annen måte å lære på.   

Dysleksiforbundet startet prosjektet ”Dysleksivennlig skole” med et ønske om å dreie fokus fra hva som er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Noen kriterier som er viktig å ha for en ”dysleksivennlig skole” er blant annet at skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker, det må utarbeides individuelle tilpassete planer for elevene og at skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lesker. Elevenes leseferdigheter bør kartlegges en gang i året. Å få til en bra tilpasset ordning har mye med skoleledelse og holdninger å gjøre. Går man med den tro at man skal sende elever til PPT tjenesten, få en diagnose og så overlate alt ansvaret til spesiallærere, gjør man det ikke helt riktig. Det er nødvendig å tilpasse undervisningen i klasserommet selv også. En fin ting å gjøre er å starte timen tidlig med å fortelle hva som skal skje og hvordan det skal jobbes. Barn med konsentrasjonsvansker eller dysleksi trenger et stillas for å henge med eller for å komme på sporet av hva som skal skje. Dette skaper trygghet og ramme for hvordan ting skal foregå og er hensiktsmessig for alle elever. Man bør som lærer heller ikke være redd for å gjenta viktige utsagn og forklare ting på flere måter, så man er sikker på at alle har fått det med seg.  Bruk av PC kan også være godt for barna, da de får pene arbeider, finmotorikk, retteprogram og skrivekontroll.

20.02.08 Tilpasset opplæring

I dag har vi hatt om tilpasset opplæring og foreleseren heter Roald Jensen. Dette er den eneste forelesningen han har om tilpasset opplæring. Han har altså bare en forelesning i året. Ellers jobber han mye med vurdering, spesialpedagogikk og veiledning til skoler om hvordan de skal håndtere problemene.

Diskusjonen om tilpasset opplæring er stadig noe som pågår. Grovt sagt dreier den seg om to hovedretninger. Den første er den smale individualistiske forståelsen som handler om at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelte elev. Det settes et sterkt fokus på individet og lite fokus på fellesskapet. Tradisjonen innenfor spesialpedagogisk læring legger stor vekt på å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Foreldre har denne individualistiske forståelsen for sine unger, de vet at elevene har krav på opplæring etter deres forutsetninger og forventer at skolen legger til rette for en tilpasset opplæring.

Den andre retningen/varianten er at tilpasset opplæring beskriver noe om kvaliteter som bør være til stede i skolen. Det ser ut til at de fleste har samlet seg om at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Den individualistiske utviklingen vil gjøre at hver enkelt elev blir opptatt av seg selv og sin egen læring. Lærerne er opptatte av hva man skal gjøre som lærer og de er ofte mer opptatte av hva de skal gjøre framfor hvordan elevene skal lære. En fin måte å starte dagen på kan være å begynne med å si ”I dag skal vi lære om…” istedenfor ”i dag skal vi gjøre…”. I et skjema som Roald Jensen viser oss står det: Hva fremmer læring for elevene? Jo, nemlig at den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger. Og hva skal lærerne gjøre? Ta i bruk metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling. Utfordringen blir hvordan man får den enkelte elev til å lære de ulike fagene. Jensen mener at det begrepet ”tilpasset opplæring” burde vært avviklet og heller fokusert på hvordan man kan fremme læring hos alle elevene. Den viktigste oppgaven som lærer er nettopp å legge til rette for at alle elevene skal lære. Er det viktig at elevene lærer mer eller lærer bedre? Forskning sier at læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfellesskap er skolens oppgave og at det fremmer læring for elevene.

Å lære fag er en del av allmenndannelsen i skolen. Mange mener at det er for mye innhold i skolen i følge læreplanen i forhold til hvor mye tid man har til disposisjon. Lærere kan ofte si at de ikke har tid til en grundig gjennomgang av stoff fordi de har så mye de skal gjennom. Når elevene ikke blir satt inn i stoffet, skjer en overflatelæring. Det fester seg ikke ordentlig. Arbeidsplaner er også et dilemma fordi det ikke noe klart definert begrep. Ikke alle elever er i stand til å ta ansvar for eget arbeid. Hvis elevene skal ta ansvar for egen læring, hva er det lærerens oppgave? Elevens læring er lærerens ansvar. Det ansvaret kan bare gå til et visst punkt: Det ansvaret er å legge til rette så godt det lar seg gjøre for alle elever så godt som mulig ut i fra hvilke forutsetninger de har. Elevene må også ta ansvar ved å yte en egen innsats, hvis ikke blir læring vanskelig.

Når det gjelder mestringsnivå inndelt i grupper så er det viktig som lærer å ikke senke forventingene alt for mye og forvente for lite av de svakeste slik at det hindrer læring og utfordringer. Likevel er det viktig å differensiere, men også viktig å ivareta variasjoner i de ulike fagene. Dessverre er det ofte slik at elever velger minste motstands vei, og det er ikke et mål. Et annet viktig spørsmål er hva du skal gjøre som lærer når en elev svarer feil. Det går an å utnytte et feil svar til å bli læring og det er en naturlig del av læringsprosessen. Ved å se på reaksjonen til en lærer når en elev svarer feil vil man kunne se til en viss grad om læreren er prestasjonsfokusert eller læringsfokusert.

Det er også, i følge Jensen temmelig umulig å differensiere elever og lærere inn i bestemte læringsstiler, men man har ofte mer av noen læringsstiler enn de andre. Vi har ikke noe dokumentasjon på at det gir økt læring, men det har antakeligvis noe for seg, hevder Jensen. Han er også usikker på hvor mye man skal variere undervisningen, litt variasjon skal det være, men hvor mye er usikkert. Noen liker et fast arbeidsopplegg. Gjentakelser er viktig for at elevene skal lære, og det er noe vi som lærere ikke må være redde for å bruke. Det er også viktig som lærer er å gi en vurdering til elevene etter læringsarbeidet om hvordan elevene har klart seg, jobbet, må jobbe mer med osv. Til slutt vil jeg stille spørsmålet hvorfor det er viktig at vi mennesker skal lære? Jo, fordi læring er det beste redskapet vi til en hver tid kan ta med oss her i livet, og det er noe vi trenger for å utvikle oss i sosialt fellesskap.

13.02.08 Mobbing

Referat Ped 102. Tema: mobbing

Dagen begynte med et foredrag av Terje Forsberg. Han hadde en ganske utrolig historie å fortelle fra sin svært vonde barndom. Gjennom hele oppveksten ble han utsatt for mobbing og vold både i hjemme og på skolen. Han opplevde å bli sviktet av alle rundt ham og som han sier selv ”jeg var som en katt som ingen eide og ingen brydde seg om”. I 4 klasse ble han stemplet som evneveik av skolen fordi han ikke kunne lese eller skrive. Flere år senere ble han testet på nytt og det viste det seg at han ikke var evneveik likevel. Det var bare forferdelig vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid når verden rundt han falt sammen, og han ble så plaget at han hadde problemer med å konsentrere seg. Foredraget hans var ærlig og troverdig og satt både lærerrollen, foreldrerollen og samfunnsrollen i perspektiv. Han hadde en alkoholisert far som slo han og resten av familien og de flyttet mye gjennom oppveksten hans. Deler av livet bodde de i et fjøs og holdt på å fryse i hjel. Både foreldrene og samfunnet ellers sviktet han totalt og han levde også et tøft liv som ungdom, hvor han ofte havnet i slosskamp og kom borti rus og alkohol. Som 20 åring kunne han enda verken lese eller skrive. I 2001 gikk Forsberg til sak mot skoleverket og fikk billighetserstatning av staten. Det var også en annen hendelse som var med på å forandre livet hans, og det var et møte med Jesus. 20 år gammel gikk han gjennom en skog, og plutselig opplevde han en harmoni som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet. Dette var første gang han opplevde virkelig kjærlighet, og han fikk øynene opp for Bibelen. I ca et år murte han seg inne og leste i Bibelen og lærte seg selv å skrive og lese. Det andre mennesker hadde brukt 7 år på å lære, lærte altså Forsberg på et år. Videre gikk det oppover for hans del. Han tok diverse eksamener, startet opp et malerfirma og jobber i dag som lærervikar med et spesielt blikk for mobbeoffre.

Historien hans var både gripende og trist på samme tid, og understreker virkelig hvor viktig det er som lærer å ta tak i problemene som oppstår. Av for eksempel 24 elever kan det være 3 elever som sliter og trenger hjelp. Det er da uhyre viktig som lærer å tenke at mens de andre elevene stort sett trenger undervisning, så er det de tre sistnevnte som man bør konsentrere seg med å jobbe med. For det er de som har et stort behov for hjelp og støtte fra læreren. Hvis man som lærer møter på en liten ”Terje” som kan være tøff i språket og oppførsel og som kommer med slitte og møkkete klær, så bør en stoppe opp og tenke seg om to ganger. Det er da nødvendig å stille seg selv spørsmålene: Hva kan være grunnen til at denne eleven opptrer på denne måten? Og på hvilken måte kan vi som lærere gripe inn i situasjonen?        

Mobbing er et betydelig problem i skolen, og noe vi som lærere må lære oss å ta tak i. En undersøkelse tatt i 2006 viser at nesten en av fire unger blir mobbet. Over 20 % av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. Det er mye mobbing som finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til eller gjør noe med det. Svært mange elever svarer også at læreren sjelden eller aldri passer på. Dan Olweus har denne definisjonen på mobbing: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” Videre beskriver definisjonen på negative handlinger slik: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag- omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling.” Hva slags handlinger som blir tatt i bruk i mobbing kan variere. Mobbing kan skje verbalt ved at det er ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen. Hvis mobbing blir fysisk går det mer på slag, sparking, skubbing, kniping eller å holde fast mot mobbeofferets vilje. Det går også an å mobbe ved hjelp av kroppsspråk og det er den mest usynlige formen for mobbing. Mobbing blir da mer skjult og går med på utfrysning, vende ryggen til, skjære grimaser og utestenge noen fra fellesskapet. I de senere årene har også digital mobbing blitt et aktuelt problem. Den nye teknologien vår åpner for programmer som barn og ungdom bruker. Som for eksempel msn, facebook og andre sider hvor man kan skrive til hverandre over nettet. Det finnes også noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elever med på mobbing. For eksempel kan mobberne oppleve å få høyere status ved å trampe på andre, og dermed opphøye seg selv på andres bekostning. Diverse kampanjer om forebygging av mobbing er satt i gang på forskjellige skoler, og jeg mener det er viktig som lærer å ikke gi seg og prøve å hjelpe enkelteleven så godt man kan.

Vær forsiktig med biler på finn.no

For en stund siden var jeg på jakt etter bil og jeg tittet mye på finn.no. Det er en utrolig bra tjeneste, men man bør også være veldig forsiktige med bilene man finner der. Jeg ringte på x antall forskjellige biler, og ofte er det utlendinger som selger. Jeg synes ikke man skal ha noen fordommer fordi det ofte er utlendinger som selger, men veldig mange av dem prøver faktisk å lure folk. De kjøper opp billige skrotbiler som de styler selv og selger til en høyere pris. Når man spør om det er noe feil ved bilen så er alltid svaret det samme: “Nei, ingen feil. ” Da bør man aboslutt trekke litt på øyenbrynene og ikke la seg lure! Det er mye bedre hvis selgerne er ærlige om hva som er feil med bilen, da virker alt så mye mer troverdig. Det er også nordmenn som lurer folk på denne måten, så det blir feil å si at det kun er utlendinger. Men jeg vil nok dessverre tro at det er flere av dem.. Så vær litt på vakt når dere skal kjøpe brukt bil!

Høyere lønn til lærere

Jeg vil ta opp et mye omtalt emne tidligere; høyere lønn til lærere. Det er lærere som er med på å forme små barn til samfunnsmennesker, og ikke nok med kunnskapene de lærer bort, de må også fungere som hobbyspykologer og sosiale støtter for ungene. Ca 300 000 i året mener jeg da er litt for tynn lønn, etter den store jobben lærere faktisk gjør i praksis. Det er også ganske bakvendt, synes jeg, at lærere med 4 års utdannelse skal tjene like godt som folk med egne oppstartede firmaer uten utdannelse i det hele tatt. Selv om lærer er et tryggere yrke, synes jeg de godt kunne ha godt opp i lønn. De har jo allerede godt opp, men jeg synes fortsatt ikke de er der de burde være på lønnsstigen.

Flere store happenings i Halden

Som student i Halden må jeg si at jeg er skuffet over studentlivet. Det er to store happenings i året, Russefesten og Dus festen som har blitt noe greie på, som folk hører om og stiller opp på. Jeg vet at det er flere happenings som skjer på samfunnet, men ikke på langt nær så stort og omtalt som disse to festene. Hvorfor ikke arrangere flere fester, gi dem et bra navn, og markedsfør like godt som de to andre? Hadde det vært flere av disse typer fester, tror jeg samfunnet ville ha hovet inn mye mer penger og studentene ville fått oppleve et mer spennende og morsomt studentliv! Studietida skal tross alt være en minnerik og opplevelsesrik tid:)

Høye aldersgrenser

Er jeg den eneste som irriterer meg over de høye aldersgrensene overalt på utesteder? Spesielt i Fredrikstad synes jeg aldersgrensene er latterlig høye noen steder. Det nyåpnende utestedet Tiger Tiger har egentlig 25 års aldersgrense på lørdag og 23 på fredag. Hadde dette vært grenser som gjaldt for alle, så hadde saken også vært en annen, men her gjelder det å enten stå på gjestelista eller kjenne noen. Har man på fine klær, dette gjelder spesielt gutter, er også sjansen større for å komme inn. Grunnen er nok at utestedet regner med at det er denne mennesketypen som legger igjen flest penger. 17 år gamle jenter kan lett smiske seg inn, mens folk som faktisk er over 20 år og har lov til å drikke sprit ofte blir nektet adgang. “Fordi de ikke er gamle nok”. Er dette bare en slags unnskyldning slik at de selv kan velge sin menneskegruppe som de vil  ha der? Så kan man jo trekke fram begreper som dobbeltmoral og overfladiskhet.. Kan de ikke bare droppe å ha så høye aldersgrenser når de aldri klarer å holde dem likevel? Min mening er at dette bare skaper forskjellsbehandling istedenfor en ønsket aldersgruppe på utestedet, som antakeligvis var meningen i utgangspunktet.

Flytt høyskolen til Fredrikstad!

Høyskolen i Østfold ligger i Halden, noe jeg ikke helt kan skjønne. De aller fleste studentene som går her er fra Fredrikstad eller andre byer enn Halden. Enda skolen ligger i Halden, er det faktisk et fåtall av elever som faktisk kommer fra denne byen som går her. Det synes jeg sier litt om at det for det for det første er mange flere innbyggere i Fredrikstad og at Fredrikstad er en mye større og mer spennede by enn Halden. Hadde det vært opp til meg så burde høyskolen ha flyttet til Fredikstad. For å oppsummere grunnene til denne meningen: Det bor flere folk der, det er bedre uteliv, flere bor der, og da blir det et bedre studentmiljø når færre slipper å pendle. Og sist men ikke minst, Fredrikstad er en mye finere by!

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!